Fra 1. januar 2020 gjelder nye regler for varsling. Stortinget vedtok 11. juni 2019 at samtlige bestemmelser i arbeidsmiljølovens kapittel 2 A skal endres. Dette betyr at vi gjør endringer i Personalhåndboken og HMS-håndboken. 

Endringene i loven bidrar hovedsakelig til en klargjøring og presisering for å gjøre bestemmelsene mer tilgjengelige og forståelige for brukerne av loven.

1. Strengere krav til varslingsrutiner og oppfølging

Virksomheter som jevnlig sysselsetter minst fem arbeidstakere, plikter å ha rutiner for intern varsling. Også virksomheter med færre ansatte skal ha slike rutiner dersom forholdene i virksomheten tilsier det.

Varslingsrutinen skal inneholde fremgangsmåte for arbeidsgivers saksbehandling ved mottak, behandling og oppfølging av varsling. Rutinene bør inneholde konkrete krav om saksbehandlingsfrister, frister for iverksettelse av eventuelle tiltak, samt om tilbakemelding til varsleren.

Arbeidsgivere vil også få en plikt til å sørge for at varselet blir tilstrekkelig undersøkt "innen rimelig tid". Det stilles imidlertid ikke krav til hva konkret arbeidsgiver må gjøre. Dette overlates fremdeles til arbeidsgiveren i den enkelte situasjon.

Arbeidsgiver skal også særlig påse at den som har varslet skal ha et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Dersom det anses som nødvendig, skal arbeidsgiver også sørge for tiltak som er egnet til å forebygge gjengjeldelse.

2. Personer som er omfattet av varslingsreglene utvides

I arbeidsmiljøloven § 1-6 listes det opp en rekke personer som i utgangspunktet ikke er omfattet av arbeidsmiljøloven, men som likevel anses som arbeidstakere i relasjon til lovens regler om helse, miljø og sikkerhet når de utfører arbeid i virksomhet som omfattes av loven.

3. Begrepet "kritikkverdige forhold" defineres tydeligere

Varslingsreglene slår i dag fast at arbeidstakere har rett til å varsle om "kritikkverdige forhold" i virksomheten. Hva som er "kritikkverdige" forhold har ikke vært nærmere definert eller beskrevet.

Loven vil fra 1. januar vise til en liste over eksempler på hva som anses som "kritikkverdige forhold" i ny § 2 A-1 annet ledd. Eksempel som nevnes er:

  • fare for liv eller helse
  • fare for klima eller miljø
  • korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet
  • myndighetsmisbruk
  • uforsvarlig arbeidsmiljø
  • brudd på personopplysningssikkerheten

4.Kravet til arbeidstakers fremgangsmåte ved varsling endres

Kravet om "forsvarlig" varsling fjernes. Stortinget mener at begrepet har gitt grunnlag for usikkerhet og vanskelige vurderinger for arbeidstakere som vurderer å varsle. Loven bestemmer nå at arbeidstaker alltid kan varsle internt, til tilsynsmyndigheter og andre offentlige myndigheter.

Arbeidstaker kan imidlertid kun varsle eksternt til media eller offentligheten for øvrig om bestemte vilkår er oppfylt. Arbeidstakeren må være i aktsom god tro om innholdet i varselet. Varselet må gjelde kritikkverdige forhold som har allmenn interesse, og arbeidstaker må først ha varslet internt, eventuelt ha grunn til å tro at intern varsling ikke vil være hensiktsmessig.

5. Forbudet mot gjengjeldelse defineres i loven og erstatningsreglene endres

Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler vil fremdeles være forbudt, men innholdet i gjengjeldelsesforbudet gjøres nå mer forståelig. I ny lovteksten er det eksempler på hva som kan anses som gjengjeldelse. Herunder, trusler, trakassering, usaklig forskjellsbehandling, sosial ekskludering eller annen utilbørlig opptreden, advarsel, endring i arbeidsoppgaver, omplassering eller degradering, suspensjon, oppsigelse, avskjed eller ordensstraff.

I dagens lovverk kan en arbeidstaker som er blitt utsatt for gjengjeldelse kreve oppreisningserstatning (ikke-økonomisk tap) på objektivt grunnlag, altså uten hensyn til skyld på arbeidsgiversiden. Denne bestemmelse videreføres.

Når det gjelder erstatning for arbeidstakers økonomiske tap, kan dette i dag kreves etter de alminnelige erstatningsrettslige reglene. Det innebærer et krav om skyld hos arbeidsgiver, samt årsakssammenheng mellom det økonomiske tapet og gjengjeldelsen. Dette endres, og arbeidstaker som er blitt utsatt for gjengjeldelse kan kreve erstatning også for sitt økonomiske tap på objektivt grunnlag.

Fant du svaret?